Kneblet i demokratiets navn

De grusomme hendelsene på Utøya og i Oslo har på mange måter traumatisert landet vårt. Terrorhandlingene har gått rett i hjertet på hver enkelt av oss og nasjonen har stått samlet i sorgen. Statsministeren og Ordføreren i Oslo har på en forbilledlig måte ledet oss gjennom dette marerittet og uttalt at vi skal bekjempe ondskapen med mer demokrati og mer åpenhet. Dessverre har dagene etter terrorangrepet vist oss at vi er i ferd med å gjøre det motsatte.

                Professor i Sosialmedisin ved UiO la ansvaret for klimaet hvor gjerningsmannens tanker fikk utvikle seg delvis på et av Norges største politiske partier[1]. Påstanden var fulgt av to eksempler, hvor det ene gjaldt en stortingsrepresentant fra Frp som hadde startet en aksjonsgruppe på Facebook mot muslimske drosjesjåfører i Oslo. Å trekke paralleller fra en usmakelig, men ufarlig aksjon på sosiale medier, til grusomhetene som skjedde gir neppe næring til demokrati og åpenhet.

                Samtidig som vi er skjønt enige om at vi skal styrke demokratiet har debatten om fjerning av anonyme nettdebatter blusset opp[2]. Den fikk nytt liv etter et utspill fra Kristin Halvorsen[3] hvor hun uttalte liten forståelse for hvorfor ikke nettredaktører umiddelbart kunne slutte å akseptere anonyme debattinnlegg. Dette i etterkant av PSTs orientering[4] om at gjerningsmannen ikke hadde delt ekstreme ytringer på nett. Det er mengder med kloakk på nettdebatter, men vi viser ikke demokrati og åpenhet i verdensklasse om vi forbyr den å bli delt anonymt.

                Platekompaniet og Coop Norge har fjernet mengder med dataspill og leker fra butikkhyllene etter terrorhandlingen[5]. Årsaken er blant annet at gjerningsmannen i ett år spilte et av verdens mest populære dataspill, World of Warcraft. Selv om de fleste av oss nok ikke tenker på å spille slikt nå, synes jeg ikke det er riktig at muligheten til det innskrenkes. Da har gjerningsmannen fått en for stor innvirkning på våre liv og det var det vi ikke skulle la skje.
                Aksjonsgruppen mot et flerkulturelt fredssenter på Stiklestad ble naturlig nok også avlyst. Aksjonsgruppens koordinator deltok i debatt på Dagsnytt 18[6]. Der ble han blant annet møtt av en motdebattant som hadde vært på Utøya og som ba om respekt for de som mistet livet. Et slikt argument er uhyre effektivt, men kan også ta fra oss noe vi gjerne vil ha. Jeg håper man kan bygge broer på tvers av religioner, og gjerne på Stiklestad. Men vi skal ha respekt for at noen er uenige med oss i dette og la de slippe til i debatten.

                Mitt håp er at vi ærer ofrene for terrorhandlingene med reelt demokrati og at vi ikke faller for fristelsen til å kneble noen i demokratiets navn. Innlegget ble publisert i Trønderbladet 3. august og Adresseavisen 5. august 2011.

---

[1] Dagsavisen 26. juli

[2] Nrk.no 29. juli

[3] Publisert på Halvorsens Facebook-profil 28. juli

[4] PST-sjef Janne Kristiansen i intervju med VG Nett 25. juli

[5] Rogalands avis 28. juli

[6] NRK Dagsnytt 18 27. juli

- Ja, vi vil ha arbeidsplasser i Melhus

Et levende næringsliv gir oss lokale arbeidsplasser, vekst og utvikling i bygda vår. Andre
partier kan gjerne se bakover i tid og klappe seg på skulderen for ting som er gjort, men vi er mange
som mener at vi har vært uten en tydelig og fungerende næringspolitikk.

Høyre ønsker en ny politisk kurs i Melhus og vi skal starte allerede i høst. Vi skal møte
næringslivet på dets egne premisser og jobbe aktivt med å tilrettelegge for og imøtekomme ulike
behov. Videre skal vi arbeide aktivt for å skape nye arbeidsplasser i Melhus, samt legge til rette for å
videreutvikle eksisterende næringsliv.

Kommunen skal ikke ha en avventende holdning, men gå i en åpen dialog med næringslivet. I
stedet for bare å akseptere eller underkjenne idéer fra bedrifter og organisasjoner skal vi hjelpe og
veilede i alle faser; etablering, utvidelse og i motgangstider. For å få til dette må vi ha et offensivt
næringsforum, tilby attraktivt areal med god infrastruktur og videreutvikle det regionale
samarbeidet.

Bedrifter skal ha gode og forutsigbare rammevilkår å forholde seg til – og en kommune som
legger til rette for utvikling og vekst. Gode og trygge kommunale omsorgstilbud, en skole med
kunnskap i sentrum og lokale arbeidsplasser utgjør mye for vår hverdag. Vi bor i en fantastisk
kommune, men Melhus Høyre vil gjøre bygda vår til et enda bedre sted, både for folk og næring.

Publisert i Trønderbladet 23.juli 2011.

Møkka lei av å subsidiere kollektivtrafikken

Jeg reiser ikke med buss. Ikke fordi jeg har noe i mot det, men fordi jeg arbeider nære hjemmet og at det knapt går en buss på den ruten. Nå er jeg møkka lei av at mine skattepenger går til å subsidiere andres bussbehov. Siden jeg ikke behøver kollektivtransport, bør jeg også slippe å betale for den.

Høres det ikke rart ut? Hvordan ville vi hatt det dersom vi krevde å slippe at våre egne skattepenger går til andre samfunnsgrupper, eller tjenester som vi selv ikke er en del av, eller bruker? I NRK har vi i dag hørt om flere som mener dette. Én synes at småbarnsforeldre har mer enn nok goder og er subsidiert på bauger og kanter. Vedkommende er enslig og ikke en del av denne gruppen. -Det er jo mine penger, betalt gjennom skatter og avgifter, sier han til NRK.

Skattepengene går til fellesskapet. Det er en forutsetningen for et moderne og velfungerende samfunn. Etter at pengene er betalt inn er det ikke "mine" eller "dine", det er våre. Og pengene skal forvaltes av våre folkevalgte. Demokrati er ikke perfekt, men det er det beste vi har.

Barn er den andre bærebjelken for et velfungerende samfunn med fremtidsutsikter. Dersom vi ikke stimulerer til fødsler vil det stå dårlig tid i fremtiden. Ikke minst med tanke på eldreomsorgen, den som skal omfatte både enslige, samboende og gifte.

Så når Agnes Husbyn, nestleder i Ensliges Landsforbund, uttaler at hun er møkkalei av å subsidiere barnefamilier begår hun en gedigen tabbe som mange interesseorganisasjoner har gjort før. I stedet for å fremme gode argumenter for å styrke rettighetene til sin egen gruppe, forsøker hun det mer lettvinte - tråkke andre grupper ned i søla og fremstille dem subsidierte, priviligerte mennesker.

Så til det dette burde handlet om, ensliges rettigheter og økonomiske vilkår. Det er en viktig sak og i mange tilfeller gjelder det en forsømt gruppe. Det skal være mulig å være enslig i Norge og samtidig leve godt. Det er vanskelig i dag. Høye boligpriser og offentlige avgifter som ikke skiller mellom enslige og familier vanskeliggjør det å være enslig og leve godt. Kanskje finnes det en løsning ved å differensiere offentlige avgifter noe. Jeg er sikker på at Ensliges Landsforbund har en rekke gode og viktige argumenter. Men da må ikke debatten forsøples av tankegangen "mine skattepenger skal ikke brukes på andre enn meg".

Skjenkestopp kl 23 gir mindre vold

Det er på tide å innskjerpe skjenkingen kraftig i hele landet. I dagens utgave av Adresseavisen ser vi at volden i Trondheim sentrum har gått kraftig ned, noe som politiet tilskriver at skjenketiden ble innskrenket fra kl 2 til 3. Det kan umulig være nødvendig å sitte ute på byen til langt på natt og drikke alkohol.

Neida, jeg mener selvfølgelig ikke det. Men det er utvilsomt slik at det ville redusert voldsutøvelsen i midtbyen. Problemet er at vi må innskrenke friheten til privatpersoner og næringsliv kraftig. Spørsmålet blir hvor grensen skal gå. Da skjenketidene ble redusert ble det argumentert med at denne siste timen ikke ville påvirke stemningen ute på byen, det var uansett på tide å gå hjem. Jeg setter ikke pris på en slik tankegang. Selv er jeg for tiden småbarnspappa og utestedene kunne stengt klokken 21 uten at det hadde påvirket meg. Men dette handler ikke om at politikere er villig til å oppgi andres frihet – som ikke påvirker dem selv. Det handler om at når storsamfunnet velger å bruke reguleringsmakten må andre mennesker oppgi noe.

Det er viktig at vi regulerer mange områder i samfunnet, men markedet ville i stor grad klart og regulert dette selv. Ingen utesteder tjener penger på å ha døgnåpne, tomme lokaler hvor det sitter to mennesker i en krok og drikker øl klokken halv seks om morgenen. Det gjør vi nordmenn nemlig bare i utenlandsterminalen når vi skal til syden. Dermed ville utestedene funnet sitt naturlige stengetidspunkt. Jeg er allikevel for at det settes en grense.

Hvis problemet er at det ryr ut overstadig berusede mennesker fra utestedene når de stenger, er ikke problemet åpningstidene. Feilen ligger i at folk får bli skjenket så beruset, eller i det hele tatt slipper inn uten balanse. Kontrollen med skjenkingen er et kommunalt ansvar og sanksjonsmulighetene er absolutte.

Vi skal aldri akseptere vold. Vi skal heller ikke akseptere at folk er redde når de beveger seg i byen på nattestid. Men det er også viktig at vi ikke lar voldsmenn sørge for at vi innfører en rekke frihetsberøvende tiltak som påvirker enda flere mennesker. 


Så til slutt; er det virkelig frihetsberøvende å stenge kl 2? Vel, vi ville fått enda mindre vold ved å stenge kl 23, så hvor setter vi grensen?

På skolen for å lære

Resultatene i skolen er ikke bra nok; 1 av 5 elever går ut av grunnskolen uten å kunne lese og skrive skikkelig, nesten en tredjedel dropper ut fra den videregående opplæringen, 25 minutter av undervisningstiden forsvinner hver dag i bråk og uro i norsk skole, tusenvis av barn og unge gruer seg til å gå på skolen hver dag i frykt for å bli mobbet. Vi kan ikke leve med dette og Melhus Høyre utferdiger nå en handlingsplan over hvilke tiltak vi ønsker å sette inn i Melhusskolen.

                Vi må ha fokus på læring i skolen. Dette er ikke bare en tynnslitt klisjé, men innebærer at vi må ta individuelle hensyn. Barn som henger litt bak og behøver spesialundervisning må få det, andre barn som tar til seg kunnskap mye lettere enn andre må også få en skreddersydd opplæring. For å få et godt læringsmiljø må man dessuten ha ro. Ingen kadaverdisiplin, men den samme arbeidsroen som man forventes å ha i arbeidslivet for øvrig. Å kaste bort 25 minutter om dagen tilsvarer omtrent et helt skoleår i løpet av skoleperioden – det har vi ikke tid til.

                Mobbing har vært på den politiske dagsorden under skiftende regjeringer og i mange år. Til tross for dette har vi ikke klart å redusere antallet barn som gruer seg til å gå på skolen tilstrekkelig. Melhus Høyre ønsker å tydeliggjøre hva vi forventer av den øverste ansvarlige på hver skole. Vi skal konkretisere hvilke resultatkrav vi stiller innenfor kategorier som mobbing, læringsresultat, læringsmiljø og arbeidsforhold. Vi ønsker ikke bare å stille krav til at man skal holde seg innenfor vedtatt budsjett, men at man også leverer god skole for pengene.

                Barn er på skolen for å lære. PISA-undersøkelser, skolelunsj, lærertetthet og etterutdanning preger debatten i dag og man skulle tro barna gikk hele skoleår uten å tilegne seg ny kunnskap. Det er selvfølgelig feil. Hver dag setter hundrevis av motiverte Melhus-elever seg ved pultene og får påfyll fra engasjerte, motiverte og dyktige lærere. Vi eier alle en liten bit av skolen ved at våre barn går der, kanskje er det derfor debatten vekker så sterke følelser hos mange. Har du synspunkter på hvordan vi kan forbedre Melhusskolen? Del de og la oss sammen forsøke å skape den skolen vi vil ha.

Christian Ingebrigtsen
Listekandidat
Melhus Høyre
melhus@hoyreforening.no

Fra Veterandag til Hotel Cæsar

Det er mange som skal ha takk for den verdige rammen rundt overrekkelsen av Krigskorset med sverd til Trond Bolle post mortem, Eirik Kristoffersen og Jørg Lian. I tillegg til det rent seremonielle som Forsvaret sto for har Storting og Regjering gjort et godt stykke arbeid sammen med mange andre viktige aktører, for å etablere 8. mai som Veterandag.

Dagen fikk relativt god dekning i media, selvfølgelig med god hjelp fra overrekkelsesseremonien på Akershus. Selv om Veteranmarkeringen har gått både noen større og mindre medieaktører hus forbi, er nå alle med i debatten. Ikke for å diskutere hvordan dagen kan videreutvikles for å gi den statusen den og våre veteraner fortjener, men for å avgjøre om Statsministeren har presset Kongen til å utebli fra utdelingen av Krigskorset.

La det være sagt; slike ting må opposisjonen reagere på. Dersom det er en sjanse for at et slikt press har skjedd må de andre partiene utøve et politisk press for å få klarhet i situasjonen. I mine øyne må man allikevel utvise litt klokskap i fremferden. Ved å lage et stort drama ut av denne situasjonen ender man både med å fjerne fokus fra Veterandagen og viske ut minnene om de som fikk Krigskorset for å ha utvist særskilt mot. Det skal finnes verdighet i politiske debatter, i partipolitisk kritikk og i medieutspill som er ment å ramme Regjeringen i saker hvor kritikken er viktigere enn saken man kritiseres for.

Nok engang har lederen for Stortingets forsvars- og utenrikskomité, Ine Marie Eriksen Søreide, vist at hun besitter slike kvaliteter. Hun har fremført nøktern og faktabasert kritikk med de nødvendige forbehold man må ta i en sak hvor man langt fra kjenner alle detaljer.

Bevar minnene våre om den første, norske Veterandagen og den historiske tildelingen av utmerkelser til våre helter. For en helt er du i det øyeblikket du risikerer livet for å ivareta oppgaver nasjonen har satt deg til.

Politbyrået har talt

Har du besøkt hjemmesiden til Arbeiderpartiet (Ap) i dag? Alle hovedartiklene handler om Høyre og et borgerlig samarbeid. Ingen handler om Aps politikk og visjoner for landet. Jeg får ikke svar på hvorfor jeg skal stemme Ap, kun på hvordan alt går til helvete om jeg stemmer på Høyre eller Fremskrittspartiet.

Jeg våknet til den varme, myke stemmen til Raymond Johansen i dag. Han kunne på nyhetene fortelle meg at Erna i sin landsmøtetale fullstendig hadde utelatt informasjon om hvordan man skulle klare å iverksette en forsvarlig økonomisk politikk basert på utspillene til Fremskrittspartiet (Frp). Bare for å unngå at det står ubesvart; Sto Jens og forsvarte SVs NATO-motstand under sin landsmøtetale? Nevnte ha SPs krav om gedigne overføringer til landbruket? Ble det sagt et eneste ord om at Kristin Halvorsen ønsker at Kongen skal bli pensjonist og at Kronprinsen skal få seg en sivil jobb? Naturligvis ikke - og ikke få meg til å tro at du ikke vet hva målet med en landsmøtetale er, Raymond.

Direktivene fra Politbyrået har gått ut over det ganske land. Tilsidesett all fokus på egen politikk, egne visjoner for kommuner, egne gode, lokale løsninger. Bruk all tid og energi på å fortelle om det Armageddon som følger av den mørkeblå fare. Nevn aldri med et ord den trygge og samfunnsutviklende politikken Høyre har ført tidligere.

Spill så skittent dere vil. Vi skal bruke tiden til å snakke politikk. Det er tross alt derfor vi er her. Skal man tro meningsmålingene er det også det folk vil høre.

En næringspolitikk som gir arbeidsplasser i Melhus

Mange bedrifter har forlatt Melhus de siste ti-femten årene. Flere har opplevelse av en passiv og lite imøtekommende holdning fra kommunens side. Uansett årsak er resultatet at Melhus mister arbeidsplasser. I vår kommune skal det “…være mulig å være modig”, men er det tilfellet når vi til stadighet får signaler om at bedrifter og gründere føler seg motarbeidet og satt lite pris på? Nå behøver næringslivet i kommunen vår et løft. Dette vil bety flere lokale arbeidsplasser og gjør Melhus til et mer attraktivt sted å bo.

                Melhus Høyre ønsker å styre etter en “Ja-holdning”. Dette innebærer at kommunen skal ha en fleksibel og positiv innstilling til søknader og henvendelser fra innbyggere og næringsliv. I tillegg må vi avsette attraktivt og tilstrekkelig areal regulert til næringsformål.

                Dersom man skal snakke om vekst i næringssektoren kommer man ikke unna spørsmålet om godsterminal lokalisert til Melhus. Vi vil berømme ordfører Bøhle for at han i sin tid fremmet dette som et alternativ. I månedene som kommer vil kanskje politiske partier kappes om å være mest mulig vag og utydelig i sine standpunkter. Vårt er derimot klart; Melhus Høyre er som utgangspunkt positiv til en etablering som vil gi lokale arbeidsplasser, vekst og store synergieffekter for næringslivet. Forutsetningen er selvfølgelig at konsekvensene for lokalmiljøet ikke blir så alvorlige at det gjør nærområdet ubeboelig. Det som gjelder nå er å sørge for at vi fortsatt vurderes som et alternativ og at politisk beslutningsvegring ikke spiller oss over sidelinjen.

Ordførerkandidat Sigmund Gråbak
Listekandidat Christian Ingebrigtsen
Melhus Høyre

(Innlegget sto på trykk i Trønderbladet 30. april 2011)

Heldigvis gratis!

Regjeringen, ved Samferdselsminister Magnhild M. Kleppa, lanserer nå nok et gratis trafikksikkerhetstiltak - unge bilførere skal merkes med en grønn "L". Tiltaket går inn som en del av Regjeringens handlingsplan mot ungdomsulykker. Eller er det nok et tannløst tiltak som skal vise handlekraft hos statsråden fremfor å hindre de alvorlige og tragiske ulykkene blant ungdom?

"Dersom et tiltak er med på å spare ett liv i trafikken er det verd å innføre det", er enkelte ganger ytret i det offentlige rom. Man kan vanskelig være uenig i det dersom man er direkte berørt av en ulykke, men fra et samfunnsperspektiv må vi se på hva som er praktisk og gjennomførbart. Dersom dette blir den førende tankegangen betyr det at man må innføre høyere aldersgrense ved oppkjøring for gutter, fartssperre, kjøreforbud i helger og en lang rekke andre begrensninger. Dette vil fungere. Det vil bli færre dødsulykker av det, men det går samtidig utover svært mange unge mennesker som kjører trygt og forsvarlig. For å verne en mindre gruppe av befolkningen mot seg selv må man innføre restriksjoner for samtlige. Det synes jeg er uklokt og jeg er derfor glad for at Kleppa har besluttet å ikke ta med seg mange av de mest radikale forslagene videre.

Av de kloke tiltakene som ligger inne er dobbel prikkbelastning og tap av førerrett ved første gangs rusovertredelse i trafikken. Mindre virksomme tiltak mener jeg er å sette på en magnetbokstav bak på bilen, samt å innføre gjennomsnittsmåling på en mengde strekninger. Dette er passive tiltak som umulig kommer til å stanse den gruppen bilførere den er ment å ramme.

Mange av de mest alvorlige ulykkene oppstår i små lokalsamfunn, på smale og trange veier i høy hastighet. Slike ulykker forebygges ikke av bredere vei og bedre dekke. Bedre vei hjelper derimot alle de som ikke kjører uforsvarlig, men allikevel opplever å bli involvert i en alvorlig ulykke. De unge menneskene som har dårlig trafikkholdning og kjører gris må følges opp på annet vis. Det er her lokalsamfunnet kommer inn. Politiet må være tilstede, ikke bare luskende i buskene med lasermåler, men jobbe aktivt med ulykkesforebyggende arbeid. Dette krever bemanning og at politiet får tid til å være politi. Det krever at lensmannskontorene ikke holder åpent to dager i uken og at en hjemmevakt ikke bare er tilgjengelig i nabokommunen.

Også er det oss da. Hvor flinke er vi til å reagere når vi ser unge mennesker vi kjenner som raser av sted i vill fart i nabolaget? Hadde vedkommende vært åtte år og løpt med en saks ville vi straks ha grepet inn. Hadde han vært seksten år og gått og viftet med kniver ville vi ringt etter hjelp. Er man derimot atten år, kjører en utrangert ungdomsbil og helt åpenbart utsetter seg selv og andre for fare, hva gjør vi da?

Når man etterlyser at samfunnet må iverksette tiltak, så må vi huske på at vi er samfunnet. Vi kan gjøre noe - det er også helt gratis.

Melhus Høyre frem med over 25 % - Rød-grønne i mindretall

PÅ GRUNN AV ANGREPENE PÅ HØYRES NETTSIDER, PUBLISERES DENNE ARTIKKELEN/INTERVJUET HER INNTIL VIDERE. FOR Å FØLGE HØYRE I MELHUS NÅR SITUASJONEN ER NORMALISERT, BESØK: MELHUS.HOYRE.NO

I en meningsmåling Norfakta har utført for Trønderbladet får Høyre i Melhus en oppslutning på 19,7 %. Dette er en fremgang på 4,4 %, eller over 25 % siden valget i 2007. –Utrolig gledelig, sier Høyres ordførerkandidat Sigmund Gråbak. –Dette er motivasjon for å stå på enda mer i månedene som kommer. Med dette resultatet får Høyre et ekstra mandat og det rød-grønne flertallet i kommunen sprekker.

Trønderbladet publiserte meningsmålingen i lørdagens papirutgave av avisen. Målingen er en av to som gjennomføres før valget. Den neste gjøres kort tid før valgdagen. Økningen har sammensatte årsaker, tror valgkampleder Christian Ingebrigtsen. –Forutsetningen for at Melhus Høyre i det hele tatt skulle befeste stillingen sin er at dagens kommunestyrerepresentanter har gjort en meget god jobb i inneværende periode. Vi har hele tiden markert oss godt i saker folk er opptatt av, så vi har mye å takke disse for, sier han og fortsetter; -jobben som Sigmund Gråbak og Stine Estenstad har gjort som representanter i formannskapet har vært viktig for at Høyre har satt dagsorden i kommunen.

Høyrebølgen på riksplan kan også ha litt å si, mener han. –Det vil være helt naturlig at oppslutningen på landsbasis vil gjenspeiles delvis i kommunen vår. Allikevel må alle være klar over at ingen rikspolitiker kan sørge for seier i Melhus kommune, sier han og henviser til behovet for fokus på lokale saker.

Aktivitetene Høyre har gjennomført i Melhus de siste ukene tror han har vært mest effektivt som indremedisin; -vi har fått prøvd apparatet vårt, snakket med folk og kanskje fått mer selvtillit. Dette gjør at vi trives med jobben vi gjør og folk legger merke til glade folk som er ute med et politisk budskap.

Selv om meningsmålinger må tolkes som akkurat det, mener Ingebrigtsen man kan koste på seg og glede seg litt; -jeg tror alle forstår at et slikt resultat ikke gjør at vi slapper av og tror vi kan surfe inn til et godt valgresultat. Dette inspirerer oss bare mer!

Ikke sint, men veldig, veldig skuffet

Senterpartileder og kommunalminister Liv Signe Navarsete ble sint denne uken. Skikkelig sint - faktisk frådende og spyttende mot en stakkars sykehusaktivist, skal man tro enkelte toneangivende riksmedier. Slapp av! Hun ble sint og det hadde hun nok god grunn for. Det føles veldig urettferdig å jobbe døgnet rundt for noe og deretter bli beskyldt for å ikke løfte en finger. Det jeg stiller spørsmålstegn ved er hvorvidt det nå er greit å sitte rundt samme bord som bødlene - de som er ansvarlig for at Senterpartiet tapte en sak som griper så mye inn i partiets eksistensgrunnlag.

JEG STØTTER DE ENDRINGENE som regjeringen har besluttet. Her må vi vektlegge faglige råd, spesialistmiljø, kvalitet og kostnadseffektivitet fremfor en falsk trygghet ved å ha en rekke tjenester på et lokalt sykehus - som kanskje ikke holder mål.

SENTERPARTIET DERIMOT er ikke enige. Jeg respekterer det synet hos et parti som i stor grad har blitt stemplet som et distriktsparti, men jeg kan ikke forstå hvordan man kan vippe nakken lett bakover - sluke innpå en kamel med imponerende pukler og deretter oppføre seg som om det var den største selvfølge. Hvor går grensen for hva man kan gå med på?

- VI OPPNÅR MER I REGJERING, enn om vi står utenfor. Ja, dette kvedet har vi hørt hver eneste gang ett av de to støttepartiene må bøye seg frem for Arbeiderpartiet. Klart man gjør det. Selvfølgelig kan man styre politikken noe ved at man behøves for at flertallregjeringen skal ha nettopp dét - flertall. Jeg begriper allikevel ikke hvordan man kan svøpe seg med en slik unnskyldning og vente på at upopulære beslutninger går over. Hvor er partienes ære, historie, verdigrunnlag og partiprogram? Jo, alt er underordnet en diffus Soria-Moria erklæring. I denne saken diffus nok til at Senterpartiet tapte kampen om innholdet i enkelte lokalsykehus.

SENTERPARTIET KUNNE VÆRT med i en borgerlig regjering. De kunne fått noen brødsmuler og ville sittet lydig rundt bordet under regjeringskonferansen og stemt lojalt i stortingssalen. Uenigheter kunne blitt bortforklart. Og dersom det hadde dukket opp noen virkelig vanskelige saker, ja da er det bare å sette seg på kne, holde hodet bakover - og gape.

En prest, en hellig bok og en gal verden

Pårørende, Norge og FN mistet oberstløytnant Siri Skare denne uken, i noe som fortoner seg som et meningsløst angrep på en organisasjon som er satt til å ivareta det skjøre afghanske samfunnet. Det er en tid både for debatt, for sinne – og for respekt. Nå er vi etter min mening inne i tiden for respekt for Siri Skares minne. Derfor setter jeg oppdrag, resultater og kontroverser til side og skriver litt om min bitterhet. En bitterhet som kommer av et grovt misbruk av ytringsfriheten.

Det var kanskje et meningsløst angrep, men det var overhodet intet meningsløst med jobben som Skare gjorde. Med en brennende motivasjon for å hjelpe afghanerne i oppbygningen av et samfunn hardført nok til å bestå i fremtiden, tjenestegjorde hun i et av verdens farligste områder.

I Afghanistan legger tusenvis av soldater, både allierte og afghanske, ned en enorm innsats for å sikre verden de frihetene vi tar for gitt. Kanskje kan dette oppfattes som klisjéer, men husk at angrepene på USA i 2001 ble regissert herifra. Disse angrepene både truet og innskrenket den friheten vi hadde da. Dette ser vi i form av økt overvåking og kontroll i samfunnet. Hadde terrororganisasjonene fått videreutviklet Afghanistan som et arnested for slik virksomhet hadde vi fått flere angrep. Med flere angrep ville samfunnet tatt ytterligere grep som ville begrenset friheten vår. Derfor mener jeg at operasjonene i Afghanistan bidrar til å sikre den vestlige verdens noenlunde samstemte oppfatning av universelle friheter.

Når en forvirret pastor fra USA velger å misbruke den fremste av frihetene våre, ytringsfriheten, blir jeg bitter. Hans “rettsak” mot Islams hellige bok, Koranen, ble gjennomført med ytringsfriheten i hånden. Det som derimot ikke var tilstede var respekten for andre kulturer. Og er ikke graden av respekt og toleranse for andre enn oss selv en indikasjon på hvor langt samfunnet er utviklet? Da pastoren valgte å skjende ytringsfriheten og brente et eksemplar av Koranen, førte dette direkte til at mennesker som risikerer livet for ytringsfriheten i Afghanistan måtte bøte med livet.

Hvordan sover han om natten? Det hjelper nok å være fullstendig hjernevasket og sprø, for å bruke noen forståelige “diagnoser”.

Det var de som utførte udåden i Mazar-E-Sharif som er ansvarlig for at Norge mistet en meget dyktig offiser. Bare tanken på at en bokbrenning tusenvis av kilometer unna skal rettferdiggjøre mord er barbarisk. Selv om Koranen er hellig for svært mange mennesker har deres Gud forbudt at mennesker setter seg over skaperverket og avslutter menneskeliv, til alt overmål i Guds eget navn. Det fritar derimot ikke oppviglere, fanatister og ekstremister fra å bære det moralske ansvaret – selv om ingen lov kan nå dem. Vi visste tross alt hvilke reaksjoner som ville komme – det gjør det til en bevisst handling.

Så til slutt, pastor Terry Jones; du kan ikke dømmes av noe menneskelig lovverk – du beskyttes av den amerikanske grunnloven. Én ting kan du allikevel være sikker på dersom dine tanker om en kristen Gud er riktig, du ender nok rakt i helvete.

Resultatindikatorer - kvalitet i eldreomsorgen

Kjedelig overskrift, men er det ikke nettopp det vi mangler? Vi har et helt politisk miljø som fordømmer bruddene på vernebestemmelsene i arbeidsmiljøloven, men få er opptatt av det reelle innholdet i tilbudet som gis til våre eldre og syke. For å måle tilfredshet må vi ha noen indikatorer å måle etter. Hva med å slå et slag for pårørende?

Følgende innlegg fikk jeg publisert i Trønderbladet 29. mars 2011 - er du uenig? Kommenter gjerne!

Nok engang er helse- og velferdssektoren satt i et negativt lys. Eldre i Klæbu lå over et halvt døgn uten mat, Trondheim kommune brøt arbeidstidsbestemmelsene 26 000 ganger i 2010 og i Moss har kommunalt ansatt pleiere sovet i kjelleren. I mine øyne ser vi et område i samfunnet  preget av rot, underbemanning og for dårlig kvalitet på tjenestene. Jeg blir derfor mektig provosert når fremtredende rødgrønne politikere på lokalt og sentralt nivå forsøker å slå politisk mynt på de avdekkede skandalene. Kvalitet i omsorgen har aldri vært tilstrekkelig ivaretatt uavhengig av om de som driver er ansatt i kommunen, en frivillig organisasjon eller det er snakk om private arbeidsplasser.

                Vi har derimot en uvurderlig ressurs, de ansatte. De fleste pårørende jeg har vært i kontakt med berømmer de ansatte som til tross for travle arbeidsdager og et intenst press klarer å være omsorgsfull og medfølende. Problemet ligger i at når disse ansatte rapporterer avvik på grunn av underbemanning oppover i systemet, risikerer man at alvorlighetsgraden er kraftig filtrert før det når politikerne. Og det er faktisk politikerne som har ansvaret for tjenestene.

                I Melhus Høyre tar vi nå dette til følge. I vårt partiprogram krever vi at kommunen legger til rette for opprettelsen av en pårørendeforening som blant annet kan rapportere til politikerne. Dette skal bli brukernes “arbeidstakerorganisasjon”. De skal kunne bringe nyanser til bordet, som man ikke får kun ved å høre på ledelsen for virksomheten. Dette skal sette politikerne i stand til å innføre reell kvalitet i omsorgen. Politikere behøver alltid å høre flere sider; vi ønsker at brukertilfredshet skal måles, det må føres tilsyn med virksomheten og rapporteres til kommunestyret, de pårørende må få evaluere tjenesten og de ansatte må få snakke fritt om sin oppfattelse av situasjonen. Når vi får på plass dette kan vi vri debatten fra hvem som skal drive, til hvilken kvalitet det er på omsorgen våre eldre får – politikerne har uansett ansvaret.

Christian Ingebrigtsen
Listekandidat
Melhus Høyre
@cingebri