Gjør din plikt - krev din rett

"Samfunnet skal gi meg det jeg behøver, når jeg behøver det." Hva skjer egentlig med et samfunn når folk slutter å føle tilhørighet til det og heller ser på det som en institusjon som skal tjene oss? Og hva skjer når flere krever sin rett, enn som utfører våre kollektive og individuelle plikter?

fredag 5. august 2011

Kneblet i demokratiets navn

De grusomme hendelsene på Utøya og i Oslo har på mange måter traumatisert landet vårt. Terrorhandlingene har gått rett i hjertet på hver enkelt av oss og nasjonen har stått samlet i sorgen. Statsministeren og Ordføreren i Oslo har på en forbilledlig måte ledet oss gjennom dette marerittet og uttalt at vi skal bekjempe ondskapen med mer demokrati og mer åpenhet. Dessverre har dagene etter terrorangrepet vist oss at vi er i ferd med å gjøre det motsatte.

                Professor i Sosialmedisin ved UiO la ansvaret for klimaet hvor gjerningsmannens tanker fikk utvikle seg delvis på et av Norges største politiske partier[1]. Påstanden var fulgt av to eksempler, hvor det ene gjaldt en stortingsrepresentant fra Frp som hadde startet en aksjonsgruppe på Facebook mot muslimske drosjesjåfører i Oslo. Å trekke paralleller fra en usmakelig, men ufarlig aksjon på sosiale medier, til grusomhetene som skjedde gir neppe næring til demokrati og åpenhet.

                Samtidig som vi er skjønt enige om at vi skal styrke demokratiet har debatten om fjerning av anonyme nettdebatter blusset opp[2]. Den fikk nytt liv etter et utspill fra Kristin Halvorsen[3] hvor hun uttalte liten forståelse for hvorfor ikke nettredaktører umiddelbart kunne slutte å akseptere anonyme debattinnlegg. Dette i etterkant av PSTs orientering[4] om at gjerningsmannen ikke hadde delt ekstreme ytringer på nett. Det er mengder med kloakk på nettdebatter, men vi viser ikke demokrati og åpenhet i verdensklasse om vi forbyr den å bli delt anonymt.

                Platekompaniet og Coop Norge har fjernet mengder med dataspill og leker fra butikkhyllene etter terrorhandlingen[5]. Årsaken er blant annet at gjerningsmannen i ett år spilte et av verdens mest populære dataspill, World of Warcraft. Selv om de fleste av oss nok ikke tenker på å spille slikt nå, synes jeg ikke det er riktig at muligheten til det innskrenkes. Da har gjerningsmannen fått en for stor innvirkning på våre liv og det var det vi ikke skulle la skje.
                Aksjonsgruppen mot et flerkulturelt fredssenter på Stiklestad ble naturlig nok også avlyst. Aksjonsgruppens koordinator deltok i debatt på Dagsnytt 18[6]. Der ble han blant annet møtt av en motdebattant som hadde vært på Utøya og som ba om respekt for de som mistet livet. Et slikt argument er uhyre effektivt, men kan også ta fra oss noe vi gjerne vil ha. Jeg håper man kan bygge broer på tvers av religioner, og gjerne på Stiklestad. Men vi skal ha respekt for at noen er uenige med oss i dette og la de slippe til i debatten.

                Mitt håp er at vi ærer ofrene for terrorhandlingene med reelt demokrati og at vi ikke faller for fristelsen til å kneble noen i demokratiets navn. Innlegget ble publisert i Trønderbladet 3. august og Adresseavisen 5. august 2011.


[1] Dagsavisen 26. juli
[2] Nrk.no 29. juli
[3] Publisert på Halvorsens Facebook-profil 28. juli
[4] PST-sjef Janne Kristiansen i intervju med VG Nett 25. juli
[5] Rogalands avis 28. juli
[6] NRK Dagsnytt 18 27. juli

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar