Gjør din plikt - krev din rett

"Samfunnet skal gi meg det jeg behøver, når jeg behøver det." Hva skjer egentlig med et samfunn når folk slutter å føle tilhørighet til det og heller ser på det som en institusjon som skal tjene oss? Og hva skjer når flere krever sin rett, enn som utfører våre kollektive og individuelle plikter?

onsdag 20. april 2011

Heldigvis gratis!

Regjeringen, ved Samferdselsminister Magnhild M. Kleppa, lanserer nå nok et gratis trafikksikkerhetstiltak - unge bilførere skal merkes med en grønn "L". Tiltaket går inn som en del av Regjeringens handlingsplan mot ungdomsulykker. Eller er det nok et tannløst tiltak som skal vise handlekraft hos statsråden fremfor å hindre de alvorlige og tragiske ulykkene blant ungdom?

"Dersom et tiltak er med på å spare ett liv i trafikken er det verd å innføre det", er enkelte ganger ytret i det offentlige rom. Man kan vanskelig være uenig i det dersom man er direkte berørt av en ulykke, men fra et samfunnsperspektiv må vi se på hva som er praktisk og gjennomførbart. Dersom dette blir den førende tankegangen betyr det at man må innføre høyere aldersgrense ved oppkjøring for gutter, fartssperre, kjøreforbud i helger og en lang rekke andre begrensninger. Dette vil fungere. Det vil bli færre dødsulykker av det, men det går samtidig utover svært mange unge mennesker som kjører trygt og forsvarlig. For å verne en mindre gruppe av befolkningen mot seg selv må man innføre restriksjoner for samtlige. Det synes jeg er uklokt og jeg er derfor glad for at Kleppa har besluttet å ikke ta med seg mange av de mest radikale forslagene videre.

Av de kloke tiltakene som ligger inne er dobbel prikkbelastning og tap av førerrett ved første gangs rusovertredelse i trafikken. Mindre virksomme tiltak mener jeg er å sette på en magnetbokstav bak på bilen, samt å innføre gjennomsnittsmåling på en mengde strekninger. Dette er passive tiltak som umulig kommer til å stanse den gruppen bilførere den er ment å ramme.

Mange av de mest alvorlige ulykkene oppstår i små lokalsamfunn, på smale og trange veier i høy hastighet. Slike ulykker forebygges ikke av bredere vei og bedre dekke. Bedre vei hjelper derimot alle de som ikke kjører uforsvarlig, men allikevel opplever å bli involvert i en alvorlig ulykke. De unge menneskene som har dårlig trafikkholdning og kjører gris må følges opp på annet vis. Det er her lokalsamfunnet kommer inn. Politiet må være tilstede, ikke bare luskende i buskene med lasermåler, men jobbe aktivt med ulykkesforebyggende arbeid. Dette krever bemanning og at politiet får tid til å være politi. Det krever at lensmannskontorene ikke holder åpent to dager i uken og at en hjemmevakt ikke bare er tilgjengelig i nabokommunen.

Også er det oss da. Hvor flinke er vi til å reagere når vi ser unge mennesker vi kjenner som raser av sted i vill fart i nabolaget? Hadde vedkommende vært åtte år og løpt med en saks ville vi straks ha grepet inn. Hadde han vært seksten år og gått og viftet med kniver ville vi ringt etter hjelp. Er man derimot atten år, kjører en utrangert ungdomsbil og helt åpenbart utsetter seg selv og andre for fare, hva gjør vi da?

Når man etterlyser at samfunnet må iverksette tiltak, så må vi huske på at vi er samfunnet. Vi kan gjøre noe - det er også helt gratis.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar