Gjør din plikt - krev din rett

"Samfunnet skal gi meg det jeg behøver, når jeg behøver det." Hva skjer egentlig med et samfunn når folk slutter å føle tilhørighet til det og heller ser på det som en institusjon som skal tjene oss? Og hva skjer når flere krever sin rett, enn som utfører våre kollektive og individuelle plikter?

søndag 31. juli 2011

- Ja, vi vil ha arbeidsplasser i Melhus

Et levende næringsliv gir oss lokale arbeidsplasser, vekst og utvikling i bygda vår. Andre
partier kan gjerne se bakover i tid og klappe seg på skulderen for ting som er gjort, men vi er mange
som mener at vi har vært uten en tydelig og fungerende næringspolitikk.

Høyre ønsker en ny politisk kurs i Melhus og vi skal starte allerede i høst. Vi skal møte
næringslivet på dets egne premisser og jobbe aktivt med å tilrettelegge for og imøtekomme ulike
behov. Videre skal vi arbeide aktivt for å skape nye arbeidsplasser i Melhus, samt legge til rette for å
videreutvikle eksisterende næringsliv.

Kommunen skal ikke ha en avventende holdning, men gå i en åpen dialog med næringslivet. I
stedet for bare å akseptere eller underkjenne idéer fra bedrifter og organisasjoner skal vi hjelpe og
veilede i alle faser; etablering, utvidelse og i motgangstider. For å få til dette må vi ha et offensivt
næringsforum, tilby attraktivt areal med god infrastruktur og videreutvikle det regionale
samarbeidet.

Bedrifter skal ha gode og forutsigbare rammevilkår å forholde seg til – og en kommune som
legger til rette for utvikling og vekst. Gode og trygge kommunale omsorgstilbud, en skole med
kunnskap i sentrum og lokale arbeidsplasser utgjør mye for vår hverdag. Vi bor i en fantastisk
kommune, men Melhus Høyre vil gjøre bygda vår til et enda bedre sted, både for folk og næring.

Publisert i Trønderbladet 23.juli 2011.

mandag 18. juli 2011

Møkka lei av å subsidiere kollektivtrafikken

Jeg reiser ikke med buss. Ikke fordi jeg har noe i mot det, men fordi jeg arbeider nære hjemmet og at det knapt går en buss på den ruten. Nå er jeg møkka lei av at mine skattepenger går til å subsidiere andres bussbehov. Siden jeg ikke behøver kollektivtransport, bør jeg også slippe å betale for den.

Høres det ikke rart ut? Hvordan ville vi hatt det dersom vi krevde å slippe at våre egne skattepenger går til andre samfunnsgrupper, eller tjenester som vi selv ikke er en del av, eller bruker? I NRK har vi i dag hørt om flere som mener dette. Én synes at småbarnsforeldre har mer enn nok goder og er subsidiert på bauger og kanter. Vedkommende er enslig og ikke en del av denne gruppen. -Det er jo mine penger, betalt gjennom skatter og avgifter, sier han til NRK.

Skattepengene går til fellesskapet. Det er en forutsetningen for et moderne og velfungerende samfunn. Etter at pengene er betalt inn er det ikke "mine" eller "dine", det er våre. Og pengene skal forvaltes av våre folkevalgte. Demokrati er ikke perfekt, men det er det beste vi har.

Barn er den andre bærebjelken for et velfungerende samfunn med fremtidsutsikter. Dersom vi ikke stimulerer til fødsler vil det stå dårlig tid i fremtiden. Ikke minst med tanke på eldreomsorgen, den som skal omfatte både enslige, samboende og gifte.

Så når Agnes Husbyn, nestleder i Ensliges Landsforbund, uttaler at hun er møkkalei av å subsidiere barnefamilier begår hun en gedigen tabbe som mange interesseorganisasjoner har gjort før. I stedet for å fremme gode argumenter for å styrke rettighetene til sin egen gruppe, forsøker hun det mer lettvinte - tråkke andre grupper ned i søla og fremstille dem subsidierte, priviligerte mennesker.

Så til det dette burde handlet om, ensliges rettigheter og økonomiske vilkår. Det er en viktig sak og i mange tilfeller gjelder det en forsømt gruppe. Det skal være mulig å være enslig i Norge og samtidig leve godt. Det er vanskelig i dag. Høye boligpriser og offentlige avgifter som ikke skiller mellom enslige og familier vanskeliggjør det å være enslig og leve godt. Kanskje finnes det en løsning ved å differensiere offentlige avgifter noe. Jeg er sikker på at Ensliges Landsforbund har en rekke gode og viktige argumenter. Men da må ikke debatten forsøples av tankegangen "mine skattepenger skal ikke brukes på andre enn meg".

lørdag 9. juli 2011

Skjenkestopp kl 23 gir mindre vold

Det er på tide å innskjerpe skjenkingen kraftig i hele landet. I dagens utgave av Adresseavisen ser vi at volden i Trondheim sentrum har gått kraftig ned, noe som politiet tilskriver at skjenketiden ble innskrenket fra kl 2 til 3. Det kan umulig være nødvendig å sitte ute på byen til langt på natt og drikke alkohol.

Neida, jeg mener selvfølgelig ikke det. Men det er utvilsomt slik at det ville redusert voldsutøvelsen i midtbyen. Problemet er at vi må innskrenke friheten til privatpersoner og næringsliv kraftig. Spørsmålet blir hvor grensen skal gå. Da skjenketidene ble redusert ble det argumentert med at denne siste timen ikke ville påvirke stemningen ute på byen, det var uansett på tide å gå hjem. Jeg setter ikke pris på en slik tankegang. Selv er jeg for tiden småbarnspappa og utestedene kunne stengt klokken 21 uten at det hadde påvirket meg. Men dette handler ikke om at politikere er villig til å oppgi andres frihet – som ikke påvirker dem selv. Det handler om at når storsamfunnet velger å bruke reguleringsmakten må andre mennesker oppgi noe.

Det er viktig at vi regulerer mange områder i samfunnet, men markedet ville i stor grad klart og regulert dette selv. Ingen utesteder tjener penger på å ha døgnåpne, tomme lokaler hvor det sitter to mennesker i en krok og drikker øl klokken halv seks om morgenen. Det gjør vi nordmenn nemlig bare i utenlandsterminalen når vi skal til syden. Dermed ville utestedene funnet sitt naturlige stengetidspunkt. Jeg er allikevel for at det settes en grense.

Hvis problemet er at det ryr ut overstadig berusede mennesker fra utestedene når de stenger, er ikke problemet åpningstidene. Feilen ligger i at folk får bli skjenket så beruset, eller i det hele tatt slipper inn uten balanse. Kontrollen med skjenkingen er et kommunalt ansvar og sanksjonsmulighetene er absolutte.
Vi skal aldri akseptere vold. Vi skal heller ikke akseptere at folk er redde når de beveger seg i byen på nattestid. Men det er også viktig at vi ikke lar voldsmenn sørge for at vi innfører en rekke frihetsberøvende tiltak som påvirker enda flere mennesker. 


Så til slutt; er det virkelig frihetsberøvende å stenge kl 2? Vel, vi ville fått enda mindre vold ved å stenge kl 23, så hvor setter vi grensen?

onsdag 6. juli 2011

På skolen for å lære

Resultatene i skolen er ikke bra nok; 1 av 5 elever går ut av grunnskolen uten å kunne lese og skrive skikkelig, nesten en tredjedel dropper ut fra den videregående opplæringen, 25 minutter av undervisningstiden forsvinner hver dag i bråk og uro i norsk skole, tusenvis av barn og unge gruer seg til å gå på skolen hver dag i frykt for å bli mobbet. Vi kan ikke leve med dette og Melhus Høyre utferdiger nå en handlingsplan over hvilke tiltak vi ønsker å sette inn i Melhusskolen.

                Vi må ha fokus på læring i skolen. Dette er ikke bare en tynnslitt klisjé, men innebærer at vi må ta individuelle hensyn. Barn som henger litt bak og behøver spesialundervisning må få det, andre barn som tar til seg kunnskap mye lettere enn andre må også få en skreddersydd opplæring. For å få et godt læringsmiljø må man dessuten ha ro. Ingen kadaverdisiplin, men den samme arbeidsroen som man forventes å ha i arbeidslivet for øvrig. Å kaste bort 25 minutter om dagen tilsvarer omtrent et helt skoleår i løpet av skoleperioden – det har vi ikke tid til.

                Mobbing har vært på den politiske dagsorden under skiftende regjeringer og i mange år. Til tross for dette har vi ikke klart å redusere antallet barn som gruer seg til å gå på skolen tilstrekkelig. Melhus Høyre ønsker å tydeliggjøre hva vi forventer av den øverste ansvarlige på hver skole. Vi skal konkretisere hvilke resultatkrav vi stiller innenfor kategorier som mobbing, læringsresultat, læringsmiljø og arbeidsforhold. Vi ønsker ikke bare å stille krav til at man skal holde seg innenfor vedtatt budsjett, men at man også leverer god skole for pengene.

                Barn er på skolen for å lære. PISA-undersøkelser, skolelunsj, lærertetthet og etterutdanning preger debatten i dag og man skulle tro barna gikk hele skoleår uten å tilegne seg ny kunnskap. Det er selvfølgelig feil. Hver dag setter hundrevis av motiverte Melhus-elever seg ved pultene og får påfyll fra engasjerte, motiverte og dyktige lærere. Vi eier alle en liten bit av skolen ved at våre barn går der, kanskje er det derfor debatten vekker så sterke følelser hos mange. Har du synspunkter på hvordan vi kan forbedre Melhusskolen? Del de og la oss sammen forsøke å skape den skolen vi vil ha.

Christian Ingebrigtsen
Listekandidat
Melhus Høyre
melhus@hoyreforening.no