Møkka lei av å subsidiere kollektivtrafikken

Jeg reiser ikke med buss. Ikke fordi jeg har noe i mot det, men fordi jeg arbeider nære hjemmet og at det knapt går en buss på den ruten. Nå er jeg møkka lei av at mine skattepenger går til å subsidiere andres bussbehov. Siden jeg ikke behøver kollektivtransport, bør jeg også slippe å betale for den.

Høres det ikke rart ut? Hvordan ville vi hatt det dersom vi krevde å slippe at våre egne skattepenger går til andre samfunnsgrupper, eller tjenester som vi selv ikke er en del av, eller bruker? I NRK har vi i dag hørt om flere som mener dette. Én synes at småbarnsforeldre har mer enn nok goder og er subsidiert på bauger og kanter. Vedkommende er enslig og ikke en del av denne gruppen. -Det er jo mine penger, betalt gjennom skatter og avgifter, sier han til NRK.

Skattepengene går til fellesskapet. Det er en forutsetningen for et moderne og velfungerende samfunn. Etter at pengene er betalt inn er det ikke "mine" eller "dine", det er våre. Og pengene skal forvaltes av våre folkevalgte. Demokrati er ikke perfekt, men det er det beste vi har.

Barn er den andre bærebjelken for et velfungerende samfunn med fremtidsutsikter. Dersom vi ikke stimulerer til fødsler vil det stå dårlig tid i fremtiden. Ikke minst med tanke på eldreomsorgen, den som skal omfatte både enslige, samboende og gifte.

Så når Agnes Husbyn, nestleder i Ensliges Landsforbund, uttaler at hun er møkkalei av å subsidiere barnefamilier begår hun en gedigen tabbe som mange interesseorganisasjoner har gjort før. I stedet for å fremme gode argumenter for å styrke rettighetene til sin egen gruppe, forsøker hun det mer lettvinte - tråkke andre grupper ned i søla og fremstille dem subsidierte, priviligerte mennesker.

Så til det dette burde handlet om, ensliges rettigheter og økonomiske vilkår. Det er en viktig sak og i mange tilfeller gjelder det en forsømt gruppe. Det skal være mulig å være enslig i Norge og samtidig leve godt. Det er vanskelig i dag. Høye boligpriser og offentlige avgifter som ikke skiller mellom enslige og familier vanskeliggjør det å være enslig og leve godt. Kanskje finnes det en løsning ved å differensiere offentlige avgifter noe. Jeg er sikker på at Ensliges Landsforbund har en rekke gode og viktige argumenter. Men da må ikke debatten forsøples av tankegangen "mine skattepenger skal ikke brukes på andre enn meg".