Pårørende, Norge og FN mistet oberstløytnant Siri Skare denne uken, i noe som fortoner seg som et meningsløst angrep på en organisasjon som er satt til å ivareta det skjøre afghanske samfunnet. Det er en tid både for debatt, for sinne – og for respekt. Nå er vi etter min mening inne i tiden for respekt for Siri Skares minne. Derfor setter jeg oppdrag, resultater og kontroverser til side og skriver litt om min bitterhet. En bitterhet som kommer av et grovt misbruk av ytringsfriheten.
Det var kanskje et meningsløst angrep, men det var overhodet intet meningsløst med jobben som Skare gjorde. Med en brennende motivasjon for å hjelpe afghanerne i oppbygningen av et samfunn hardført nok til å bestå i fremtiden, tjenestegjorde hun i et av verdens farligste områder.
I Afghanistan legger tusenvis av soldater, både allierte og afghanske, ned en enorm innsats for å sikre verden de frihetene vi tar for gitt. Kanskje kan dette oppfattes som klisjéer, men husk at angrepene på USA i 2001 ble regissert herifra. Disse angrepene både truet og innskrenket den friheten vi hadde da. Dette ser vi i form av økt overvåking og kontroll i samfunnet. Hadde terrororganisasjonene fått videreutviklet Afghanistan som et arnested for slik virksomhet hadde vi fått flere angrep. Med flere angrep ville samfunnet tatt ytterligere grep som ville begrenset friheten vår. Derfor mener jeg at operasjonene i Afghanistan bidrar til å sikre den vestlige verdens noenlunde samstemte oppfatning av universelle friheter.
Når en forvirret pastor fra USA velger å misbruke den fremste av frihetene våre, ytringsfriheten, blir jeg bitter. Hans “rettsak” mot Islams hellige bok, Koranen, ble gjennomført med ytringsfriheten i hånden. Det som derimot ikke var tilstede var respekten for andre kulturer. Og er ikke graden av respekt og toleranse for andre enn oss selv en indikasjon på hvor langt samfunnet er utviklet? Da pastoren valgte å skjende ytringsfriheten og brente et eksemplar av Koranen, førte dette direkte til at mennesker som risikerer livet for ytringsfriheten i Afghanistan måtte bøte med livet.
Hvordan sover han om natten? Det hjelper nok å være fullstendig hjernevasket og sprø, for å bruke noen forståelige “diagnoser”.
Det var de som utførte udåden i Mazar-E-Sharif som er ansvarlig for at Norge mistet en meget dyktig offiser. Bare tanken på at en bokbrenning tusenvis av kilometer unna skal rettferdiggjøre mord er barbarisk. Selv om Koranen er hellig for svært mange mennesker har deres Gud forbudt at mennesker setter seg over skaperverket og avslutter menneskeliv, til alt overmål i Guds eget navn. Det fritar derimot ikke oppviglere, fanatister og ekstremister fra å bære det moralske ansvaret – selv om ingen lov kan nå dem. Vi visste tross alt hvilke reaksjoner som ville komme – det gjør det til en bevisst handling.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar